Eskedal

En blogg om digital kommunikasjon,sosiale medier og markedsføring, hovedsaklig for B2B


Legg igjen en kommentar

Ikke tigg om at jeg skriver om produktet ditt!

Fairytale trollsI det siste har jeg fått noen henvendelser på e-post fra mennesker som ønsker at jeg skal se på og prøve deres produkter, digitale. Det er helt greit. Jeg liker å teste nye ting og er nysgjerrig på nye løsninger som kan effektivisere min eller min arbeidsgivers hverdag.

Men når den som henvender seg til meg tigger om at jeg skal skrive om det her på bloggen blir jeg provosert. NEI, jeg ønsker ikke å bli tipset om produkter fordi du ønsker at jeg skal skrive om dem på bloggen.

En stor del av meg har lyst til å liste opp navn på produkter, skjelle dem ut eller kun skrive en ren drittvaluering. Men det ønsker jeg å holde meg for god for. Jeg skriver om ting som engasjerer meg, ting jeg liker eller ting jeg ønsker å ha en mening om. Selv om jeg har delt mine erfaringer rundt bruk verktøy for overvåkning av sosiale medier, betyr ikke det at jeg interessert i ferie eller romanse apper.

Har du noe du mener jeg kan ha nytte av, tips meg og la meg selv avgjøre om jeg vil snakke positivt eller negativt om det. Sosiale medier er Earned Media, du må fortjene omtalen og ikke tigge om den. Har du gode nok produkter så vil du bli snakket om. Dersom folk ikke velger å snakke om produktene dine har de ikke livets rett. Earn it or kill it.

Dersom du tigger, gidder jeg ikke en gang å gå inn å se på det en gang.


Legg igjen en kommentar

Twitter som reklamekanal – kan det noen gang bli spam?

Twitter er som de fleste vet en form for mikorbloggig på under 140 tegn. Man søker selv opp personer man ønsker å  følge og man får da se alt det disse personene mikroblogger om, på godt og vondt. Som fersk twitrer på personlig og bedriftsplan er jeg ekstremt nysgjerrig på hvordan twitter kan brukes i næringslivet. All teori om sosiale medier sier at det er viktig for bedrifter å være en del av den fsærene for å komme i kontakt med kundene og delta i diskusjoner. Det jeg har lest om dette tar veldig sjelden for seg twitter som reklamekanal.

En person jeg følger på twitter er Thomas Moen, en særdeles ivrig twitrer, blogger og gründer bak bloggstedet Ipublish. Som initiativtaker til Bloggcamp fikk han nylig kjeft for gjennom sin egen twitterkonto å å promotere Bloggcamp gjennom at dersom du  RT hans melding (RT= å videresende hans melding) ville du kunne vinne gratis biletter til arrangementet. For dette fikk han flere reaksjoner på at dette var Spam og har bedt om innspill til en slik debatt.

Når blir reklame i Twitter Spam?
Tradisjonell markedsføring er i form av Push strategier hvor de 4-P’er var viktig (Porter) Product, Place, Promotion og Price var de viktigste faktorene for at man skulle velge et produkt eller en tjeneste. Et vanlig menneske utsettes for intill 3000 reklame eksponeringer hver eneste dag. Trednforsker Göran Adlén uttaler at denne formen for markedsføring nå er død. Man er i ferd med å bevege oss fra et ”push”-marked til et ”pull”-marked, der du må trekke til deg kundene i stedet for å løpet etter dem. Philip Kotlers 4 P’er er død – avløst av de fire I’er: Invitert, Individuell, Interaktiv og Inkluderende. Selv spør jeg meg selv hvordan Kotler kunne glemme den siste P’en, Person. Mennesker kjøper av mennesker og sosiale medier lar. dersom brukt riktig, bedrifter fremstå mer personlige. (et godt eksempel er Ford på twitter)

Har vi glemt all den  reklamen vi blir eksponert for når vi begynner å synes at et par hundre oppdateringer på Facebook og twitter hver dag er vanskelig å følge med på og  kan bli for mye? Har vi glemt at det er vi som har invitert dem inn til oss for at vi ønker å lytte til dem?

Så når blir egentlig twitring spam? Her må nok en P trekkes inn, Persepsjon, oppfattelsen av det som blir sagt og gjort. Dette er jo selvfølgelig individuelt. Når oppfatter jeg at ting blir spam? Er det når jeg hører det mange ganger? Har jeg invitert noen inn til meg så må jeg lytte til alt de sier. Det er vanskelig å filtrere en person. Faren ved å sende ut meldinger som kan oppfattes som spam er jo at man mister følgere. Men det som oppfattes som uinteressant for meg kan være særdeles interessant for mange andre.

Jeg er sikker på at Thomas Moens melding og oppfordrig til å videresende hans «reklamebudskap» om Bloggcamp blir for mange oppfattet som reklame for sitte eget prosjekt. Men skal ikke han ha lov til å være stolt over det han har fått til? Er ikke det å invitere noen inn til seg som driver med noen kommersielt et ønske om ikke å gå glipp av spesielle tilbud eller informasjon.

Personlig mener jeg at Moen med dette bruker Twitter til alt det er verdt. Han lar andre spre det glade budskap for seg. Som markedsfører er dette en banebrytende og korrekt måte å bruke Twitter på. Det som selvfølgelig kan diskuteres er jo forskjellen mellom personen Thomas Moen og forretningsmannen. Burde Moen skille? Nei mener jeg. Grunnen til at han har så mange som følger han er hans innsikt i de sosiale mediene og hans erfaring. At han opptrer som tre ting, etter min oppfattelse, personen, ipublish günder og bloggcamp arangører, er av og til litt forvirrende. Men er det sånn at man bør lage en twitter konto for hver ting man ønsker å blogge om?

I en kanal der man selv velger hvem man skal følge og alt det man skriver blir publisert til alle, er linjen mellom markedsføring og spam kort for noen og ikke for andre. Oppfattelsen er av Spam er individuell og grensen er forskjellig. Faren ligger i at man mister følgere.

Marta Kagen i Espresso sier i sin presentasjon: What the F**k is Social Media:

BELIEVE IT OR NOT, THAT DOESN’T MEAN THAT 93% OF SOCIAL MEDIA
USERS THINK COMPANIES SHOULD TREAT SOCIAL MEDIA AS YET
ANOTHER CHANNEL FOR BROADCASTING BULLSH*T.

Når hun snakker om at 93% mener firmaer bør være tilstede i Sosiale Medier. Så lenge inleggene er relevant for en del av mottagerbasen bør man ikke lavere og si noe for det en del av den kan oppfatte den som spam.

Alt Moen gjør med en slik melding er jo å oppfordre til Word of mouth i en kanal med masse 1-1 markedføring. Hvor muligheten er å vinne noe. Da er det jo du selv som må ta avgjørelsen, er det fare for at jeg mister følgere dersom jeg videresender denne meldingen. Er mine følgere interressert i Bloggcamp, eller at jeg skal vinne en bilett?

Fredrik E. Nilsen svarer i en kommentar på bloggen til Moen blandt annet følgende:

«Når man bruker RT-konkurranser på denne måten (i kommersiell sammenheng) er det altså over mine grenser. Definisjonen på spam er jo uønsket reklame man ikke har bedt om og det er akkurat det dette er. Det kan hende dere oppnår det dere ønsker men dere oppnår også å støte fra dere de som synes denne metoden er over grensen for spam.

I et større perspektiv fører dette, igjen etter min mening, til en forsøpling av alt det som er positivt med sosiale medier. Det er flott at kommersielle aktører deltar. Det er flott at de bidrar. Det er flott at de informerer om sine produkter og tjenester. Men det er ikke flott at de bruker slike midler til å spre sitt budskap.»

Nok en gang er vi tilbake til dette å skille mellom personen og forretningen. Burde Moen ikke kjørt denne «konkurransen» gjennom den kommersielle siden? Dette er dilemmaet i bruken av sosiale medier, noe som inlegget til Nilsen tar opp på en god måte.

Personlig er jeg avventende. Jeg oppfattet ikke dette som spam, men ser at ved flere meldinger fra en og samme person som ikke treffer meg er faren for at jeg ikke følger ham lenger stor.

Erik

Har du spørsmål eller kommentarer er du hjertelig velkommen til å komme med dine meldinger.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 3 050 andre følgere