Finnes det et skille mellom privat og offentlig i sosiale medier?
Kan man være privat eller representerer man alltid firmaet man jobber i eller har jobbet i?
Kan man mene motstridende ting som privat vs ‘jobb’ i sosiale medier?

Disse interessante spørsmålene dukket opp i forrige uke. I en twitterdiskusjon mellom to parter ble ting rimelig heftig da man koblet ulike kontoer sammen og diskusjonen gikk på om man når er man privat og når er man offentlig. Mange operer med flere kontoer på twitter. En som privatperson og en som representant for en bedrift. Kan man da mene noe på den private kontoen som ikke er forenelig med synspunktene til den bedriften man representerer på den andre kontoen?

Dette er et utrolig spennende tema som man sikker aldri vil bli ferdig med å diskutere. Jeg mener det er viktig å skille mellom privat og offentlig, men samtidig vite at man aldri kan være 100% privat i sosiale medier. Selv ønsker jeg å fremstå som privat på twitter, men i profilen min presenterer jeg hvem jeg jobber for. Dette fordi jeg ønsker at mine følgere skal vite hvor jeg har tilhørighet. Mine meninger er mine, men jeg er påpasselig at både min arbeidsgiver, min mor, min kjære og ikke minst jeg selv skal kunne stå for det jeg sier når som helst i fremtiden. Det er sikkert mange meldinger jeg vil se tilbake på og spørre meg selv hva jeg tenkte på, men jeg håper allikevel jeg kan si at det var rett der og da og fortsatt stå for det.

I diskujonen jeg fulgte var dette med å identifisere seg som en representant for et firma noe av diskusjonen. Den ene part i diskusjonen ble identifisert som en som ikke burde kritisere part nr to, da denne parts arbeidsgiver fremmer det part 1 er en del av og har oppnådd, men velger allikevel å kritisere. I løpet av diskusjonen endrer part 1 sin Twitter bio for å få fram at han er privat og ikke vil linkes til selskapet. Men glemmer å bytte twitter bakgrunn der det fortsatt fremgår hans tilhørighet.

Spørsmålet da er jo om man som privat person kan mene noe som ikke er forenlig med meningene til det stedet man jobber. Og ikke minst kan man ikke snakke imot noe en tidligere arbeidsgiver mener? Selv så ser jeg at enkelte av mine twitter meldinger dukker opp i google søk under lister på twitter. Derfor kan mine meninger komme frem i googlse søk under «Affecto people» selv om jeg ikke jobber i Affecto så fremstår det i søket som at jeg gjør det. Derfor kan mine meldinger sees i sammenheng med Affecto selv om jeg ikke jobber der. Dette kan skade min tidligere arbeidsgiver uten at jeg ment å gjøre det. Google finner *alt*. Man må tenke over potensielle fremtidige konsekvenser rundt det man skriver i sosiale medier.

Hvorfor vil man ytre meninger når du er redd for at noen skal høre dem og mistolke dem? Spør jeg meg selv etter å ha vært en del av denne diskusjonen. Det er lesers persepsjon av meldingen som betyr noe og oppfatningene kan være like mange som lesere. Uavhengig om man ligger en disclaimer på Twitterprofilen sin og sier at alle sine meninger er sine egne så representerer man fortsatt et selskap dersom man identifiserer seg om del av det.

Jill Walker Rettberg har skrevet om retten til privatliv i denne bloggposten hvor hun tar opp forskjellen på det å si ting høyt på et offentlig sted (f.eks Rema 1000) og det å si noe i det «offentlige» på facebook eller twitter. Hun siterer blandt annet  Hilde Sandvik «Du er ikkje berre deg sjølv i sosiale medium, du er også ein representant for den som til ei kvar tid betaler lønna di» og spør «Skal vi virkelig til enhver tid opptre som representanter for arbeidsgiveren?» Dette er en spennende diskusjon og jeg lurer noen gang på om vi finner en fasit.

Hva mener du? Kan man skille mellom privat og offentlig i sosiale medier?

Selv mener jeg at man skal være bevisst på alt man skriver og huske at alt lagres i sosiale medier og kan finnes gjennom søk som ikke alltid setter alt i rett kontekst.

Les også: Kan sjefen bestemme når du skal være privat?